Småføggel i fokus

Å fotografere småfugl på foringsplass er en ypperlig fototrening. Hos han svigerfar i Malm i Nord-Trøndelag mangler det ikke på småføggel. I løpet av påskeferien slappet jeg ofte av i solveggen i campingstolen med kameraet på stativ foran meg. På jakt etter meiser, spurver og finker.

Så sitter man der etterpå og irriterer seg over alle feilene man gjorde, men man lærer jo av dem. Forhåpentligvis?

Én av dem var at det ble for stor avstand, slik at motivene ble for små. Heftig cropping må dermed til for å få frem motivene i bildet. Vi snakker om SMÅ fugler......




Andre utfordringer er å få fuglene i fokus når man forsøker på fluktbilder, som jo er det mest spennende (synes jeg i hvertfall). Når man sitter med et 300mm f4 på ca. 5-6 meter, snakker vi om en dybdeskarphet på 4-5 cm på et croppet kamera. Da gjelder det å få fanget fuglens hode akkurat i fokusområdet. Er jo en løsning å blende ned, men på fluktbilder av disse raske skapningene gjaldt det å holde lukkertiden rask nok. Etterhvert prøvde man på avstander helt ned i 2-3 meter, med tilhørende dybdeskarpet på mindre enn 2 cm.....

Teknikken som ble brukt var enkel. Kamera på stativ, finne aktuelt fokuspunkt, serieopptak, fjernutløser og vente på øyeblikkene. Man skulle jo tro at med flere hundre bilder at det skulle bli noen fluktbilder som var vellykket. Det viste seg at det ikke ble så veldig mange fluktbilder hvor fuglen var i fokus slik jeg ville ha det (her må nok en stor del av årsaken settes på nybegynnerkontoen), og når man først fikk inn et par fulltreffere man var brukbart fornøyd med, var selvfølgelig vingen kappet :)


Når man sitter å følger med disse små skapningene som fyker fra grein til grein, ser man hvor fort det faktisk går. Å fange dem i flukt og fryse bevegelsene er derfor veldig morsomt. Man får sett fuglene i alle mulig posisjoner. Men så var det dette med fokus da.....  Å se kjøttmeisen i slik positur som dette er jo bare lekkert, selv med fokusbom:


Ved fotografering ved foringsplassen i hagen, i realtive urbane omgivelser, må man akseptere en del kompromiss i form av "visuell forurensing". Det kan være fjøsveggen til naboen, eller det blå garnet som beskytter ripsbærbuskene.

Man vil jo gjerne sitte i skogen og fotografere fuglene i sine rette omgivelser, med naturlige bakgrunner. Til gjengjeld gir en fast foringsplass helt andre muligheter, i forhold til en tilfeldig skogstur. På dette bildet av blåmeisen har jeg prøvd å bruke photoshop til å fjerne bakgrunnen og gjort den helt hvit. Utover dette er ikke bildet manipulert på noen måte.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar